Polygami 411

To protect the true identity of the parties and to stay true to my life experiences, the names of the characters here (at polygamy 411) are fictitious; however, my situation, circumstances, and experiences are real.

I’m Anabellah. You could call me Ana. I have been in a polygamous marriage, referred to by many as polygyny, for over two years. My husband and I were married for four years and seven months before he took another “wife.”

My husband’s name is Alex. He “married” Carolinah (Carol) while married to me. I use “married” in quotations, simply because I wasn’t at Alex and Carolinah’s wedding ceremony. I didn’t speak with anyone that attended the ceremony, nor did I see any documentation of it. I have to accept Alex’s word that it occurred. Alex, Carolinah, and I live polygamy, which is lawful to me as a Muslim, for all intent and purposes.

I ask Allah’s forgiveness for anything that I may say or have said here at polygamy 411 that would unintentionally, or in any way mislead others. My intention here at polygamy 411 is to help others cope with a way of life (polygamy) that is good for me and at the same time I have found it extremely difficult.

I’d like to share with you here at polygamy 411 my journey and answer many of your questions, as honestly and quickly as possible. Insha Allah, you will share some of your feelings, thoughts, and experiences with me and others, as well.

I want to remember that Allah made it lawful for a man to have more than one wife in Islam. So, please keep in mind polygamy 411 is not a polygamy bashing blog. I don’t want to make unlawful that which Allah has made lawful. This has been part of my struggle, as I battle with the Truth and my personal desires.

At polygamy 411, I do not, cannot, and will not tell anyone how to practice polygamy, nor will I give advice on whether it is right for you. I can only share with you what I have experienced, learned about myself, and learned from others.

This is an open house. No need to knock. Just come on in.

I accepted Islam and became Muslim approximately 25 years ago. My introduction to Islam and polygamy began like this: I met a man at a business affair. (He owned the business.) After seeing him a few more times, I asked if he was Muslim. Han sa, “Ja.” (I assumed he was Muslim based on his Arabic name.) I advised him that I was interested in knowing more about his religion. I had been searching for something in my life although I didn’t know what it was. I had felt something was missing in my world. I had stopped doing the things that I normally did, as those things just weren’t doing it for me anymore. I was tired of going out, having “a good time.”  It just seemed old and I envisioned my life many years from then. I visualized where I’d be and I saw myself being in the same place, but just older.

Hvertfall, he bought me a Quran. I read it and then Ramadan was a couple months later so I fasted-my first fast as a Muslim in Islam. I wanted to get married and I thought he’d be ideal.  Then he hit me with polygami. He said he believed in having more than one wife. Wow, when he told me that, it knocked the wind right out my sails. I wasn’t going for that…No Way, No How.  He advised me that he had an intended (He was already engaged to a woman). So I thought I’d find a way to get him to ditch her, but it didn’t happen. Nonetheless, ever since then, he, she (His  intended became his wife), and me remained the very best of friends and he and I are good business associates.

Så, nedover veien, I met Alex…my ideal man for a husband-educated, good job, enough money, liked traditional life (a little bit too much) but that was OK. He said he didn’t know much about Islam, but was willing to learn. He said he was not interested in polygamy, and couldn’t see how anyone would want more than one wife.  He said he wouldn’t take a second wife, as his job wouldn’t allow for it anyhow.  That was enough for me. So we were compatible and we decided we’d marry.  That is what he and I thought we were supposed to do in Islam- meet and marry.

I knew how important it was in Islam to accept the entire Quran, the whole Book, and not pick and choose what parts I liked, and wanted to follow. Polygamy is a part of  Islam and I was strongly opposed to polygamy.  I always was very uneasy about not truly accepting the whole Quran (rejecting polygamy). Although I didn’t have to live polygamy, I wondered if it was still OK for me not to like it.  I asked myself, did polygamy really matter in my life anymore?  The unrest in my soul kept haunting me about not accepting the entire Quran. I feared how it would affect my life after this life.  And then it happened…

I got hit with the unexpected in my life-polygami. It was forced upon me. It didn’t happen by choice, not my choice. In practicing polygamy, I now have an opportunity to accept the whole Quran. I can’t remove polygamy from it. The only difference is I need to accept polygamy with enthusiasm, as we are supposed to accept all of Allah’s decisions with enthusiasm. That is what I aspire to do.

So there you have it in a nutshell-my introduction to polygamy and Islam.

Dette er et åpent hus. Ingen grunn til å banke. Bare kom igjen i.

Det er viktig at du vet dette om mannen min Alex, min Wali (min guide), og meg. Jeg hørte ikke noe min Wali hadde å si om min beslutning om å gifte seg Alex. I ignorert mine Wali advarsler og råd, som jeg hadde allerede begynt å kommunisere med Alex.  Jeg hadde lange samtaler med ham, og hadde møtt ham. Jeg begynte å bli følelsesmessig knyttet til ham.  Jeg ble blendet ved mitt ønske å gifte seg. Jeg ønsket at spesielle obligasjons-og  seksuell intimitet. Det var fin følelse i live,  glad og flørtende. Gleden av å planlegge “min spesielle dag” og en tradisjonell bryllupsfeiring fylte meg med glede.

Jeg var ikke klar før etter Alex og jeg var gift som Han visste nesten ingenting om islam, heller ikke han bryr å vite. Før vi giftet, Alex gikk til Jum'ah (Fredagsbønnen). Han innimellom hadde en kufi og jalabiyyah (Muslim garb).  Han tok noen klasser ved moskeen (Moskeen), samt. Selv om han hadde noen familiemedlemmer som var muslimer (noen som var muslim og praktisert islam og noen som var muslim og ikke praktisere), Han visste ikke hvilke matvarer var halal (lovlig) og  ting som naturen. Ikke før Alex og jeg var borte i to uker på vår “bryllupsreise” så jeg ser tydelig hvem jeg hadde giftet seg. Alex fikk ikke engang diskutere Allah, eller islam.  Han nevnte verken Allah eller islam  med mindre jeg tok opp fagene.

Tidlig i ekteskapet vårt, Jeg begynte å legge merke subtile ting om ham. Spesielt, en dag Alex til meg sa, “Jeg visste ikke at jeg måtte bli frelst.” Jeg tok det til å bety jeg var for religiøs for ham.  Ved en annen anledning glefset han på meg, sa han snakket om arbeidet, ikke islam. Var han ikke klar over at Islam omfatter alt, herunder arbeid?  Han hadde mange grunner til ikke å fort noen dager under den hellige måneden Ramadan. Jeg så hans reaksjon når en medlem av familien hans spurte om han var muslim; Jeg så ham riste på hodet, sier no bak ryggen min.  Hans ikke-muslimske mor tilbudt oss non-halal mat, og han ble stille. Han gjorde ikke fortelle henne at han ikke kunne spise henne mat fordi det  var ikke halal-mat. Likevel, han ikke spise det, men sa ikke hvorfor heller. Han hadde ikke øvd islam før vi gift og, nå, Jeg ganske mye tvang ham til. Det må ikke ha vært lett for ham, føler tvang å tilby Salat (bønn) fem ganger om dagen, har restriksjoner på mat, og ha en ny livsform satte på ham.

Jeg visste før vi giftet at han ikke visste mye om islam, men jeg trodde han skulle lære. Tross alt, han hadde fortalt meg før vi giftet at han ikke visste mye om islam, men var villig til å lære. Problemet er en må ønske å vite noe før man kan lære. Jeg begynte å føle bedratt, lurt. I var ledet av ham til å tro han var noen at han ikke var. Jeg ble full av hat, sinne og bitterhet mot ham.  Alt som vi hadde sammen var overfladisk. Vi var kompatibel økonomisk. Vi likte ferie og lignende, men hadde ingen felles interesse i Allah SWT, ingen sammenheng med islam.

Det eneste Alex koblet til sterkt i islam var polygami. Ut av alle singel Muslimske kvinner over hele verden over, Alex valgte en ikke-muslim kvinne å bli polygame med og gå  leve med. Han  “gift” en kvinne som hadde en ikke-muslimsk tenåring så vel som en ikke-muslim voksen barn levende i sitt hjem. Hun hadde to barn som ikke var babyer eller småbarn.  Alex valgte å forlate meg deltid til å leve med ikke-muslimer. Han brukte Islam (polygami) å ha et forhold utenfor ekteskapet vårt?  Alex har ikke slå bort fra meg.  Han vendte seg bort fra islam (som er en livsstil) av “gifte” henne og kommer til å leve med dem. Min Wali synes å tro at bedrageri av å late som ønsker islam (later til å ønske en islamsk liv) var for mye for Alex å begå lenger. Jeg tror nå at han hadde rett.

Jeg fulgte min lavere NAF (mitt egoistisk ønske). Jeg har og fortsetter å lide konsekvensene. En Wali er ekstremt viktig å hjelpe en bestemmer hvem som skal foreta en ektemann. En kvinne trenger en Wali som er målet, og kan hjelpe en kvinne se bildet klart, siden han (den Wali) er ikke i bildet. Man kan ikke være i bildet og se bildet samtidig. En kvinne trenger å tre til side og motta hjelp fra sin Wali i å velge en kompis.

Dette er et åpent hus. Ingen grunn til å banke. Bare kom igjen i.